På søndag var vi på fårikålmiddag hos mamma og pappa, vi hadde samlet oss hele gjengen jeg og Adam og min lillebror, hans samboer og deres datter.

Etter middagen ble det litt kos i sofaen før vi bestemte oss for å gå på loftet en tur, der er det alltid mye rart å finne. Jeg fant mange koselige bøker som jeg selv husker fra jeg var liten. Men det var spesielt ei bok jeg bet meg merke i. Jeg knipsa bilder og sendte de videre til mine søskenbarn.

Dette var nemlig ei bok som Frida i 2000 skreiv om meg og Ivar. Beklager dårlige bilder, men de ble tatt litt i “hu og hast” på søndag, og dette måtte vare publiseres. Dere får lese hele dette innlegget med litt humor.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Her er bokanmeldelsen av forfatteren selv skrevet søndag kveld den 14.10.2018 boken har tittelen Ivar og Malin i skogen :

“Dette er en dramatisk, virkelighetsnære roman med figurer man kan dra kjensel på. Man får liksom ikke alle svarene, og man sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål. Det jeg liker best med boken er at du ikke vet om Mammaen og Pappaen til Ivar var til stede da ulven kom eller ikke. Det er dermed opp til leseren selv å tolke. Det gjør at selv om du har lest boken ferdig, så lever den videre i tankene dine. Den stikker på den måten litt dypere sammenlignet med mange andre bøker som Sult, Idioten og Døde sjeler.

Boken har dype og abstrakte illustrasjoner med symbolikk man ikke ser med første øyekast. Den første illustrasjonen av de to menneskene viser de to barna Malin og Ivar med 4 tykke fingre. Det kan være et symbol på at de ikke er ferdig utviklet og at de er mer klumsete. Det andre bilde er en illustrasjon av Mammaen og Pappaen til Ivar. De har flere fingre fordi de er voksne og kan derfor mange flere ting enn barna. Samtidig er illustrasjonene laget slik at det ser ut som de er tegnet av ei 4 år gammel (meget begavet) jente. De søte og uskyldige illustrasjonene er med på å øke kontrasten til den mer mørke og dramatiske historien.

Forfatteren har også unnlatt å gi oss noen flere detaljer på hvordan det gikk med ulven etter at den ikke klarte å ta Ivar og Malin, eller hvorfor den ser ut som en rev. Dette utfordrer leseren til å tenke litt selv.

I første øyekast kan dette se ut som en lettlest bok, men symbolikken under er tung. Historien er gripende, men kan være litt for skremmende for sarte sjeler. Alt i alt en meget god bok som passer for den erfarne leser!”

Her kan dere lese den utrolige givende og spennende boken:

Vi skrives – Malin

 Nå har dere fått vite litt om meg, eller oss da og  starten på vårt liv, sammen. Her er fortsettelsen.

Den sommeren for ett par år tilbake klikket liksom bare alt, vi fant tonen og det var vell egentlig oss fra dag en. Etter Kreta turen reiste vi å besøkte familien til Adam i Sverige, for en herlig gjeng, men senere samme uken skulle han reise, jeg reiste hjem fra Gøteborg og Adam skulle bare få dager etter ta for seg den lange reisen til Brasil for å jobbe som frivillig under OL. Jeg måtte bli igjen hjemme i kalde Norge. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I kofferten til Adam hadde jeg pakket ned to små legofigurer som skulle symbolisere meg og han siden jeg ikke hadde muligheten til å reise på tur sammen med han fordi jeg startet i ny jobb den høsten. Adam storkoste seg der nede, han opplevde mye og møtte mange nye mennesker. Etter ett par uker der skulle han reise videre til Machu Picchu, trodde jeg iallefall da. Det han da i all hemmelighet hadde ordnet med mine to nærmeste venninner var at han skulle komme hjem for å overraske meg. Han skulle egentlig være borte tre uker til, men fant ut at hvis han noen gang skulle oppleve mer av denne verden skulle det være sammen med meg. Romantisk, ikke sant?

Så plutselig stod han der på døra en Lørdag ettermiddag når jeg skulle ut sammen med jentene. Jeg tror jeg var i sjokk de første 24 timene han var hjemme. Den høsten leide vi vår første leilighet sammen men allerede i Desember 2016 tok vi over vårt første hus sammen og her har vi bodd siden, vi har opplevd flere reiser sammen de siste årene. De kan dere følge her inne på bloggen, vi har blant annet vert i Spania, Romania nærmere bestemt Cluj hvor Adam studerte i seks år, vi har vert i Dubai og vi hadde en lang reise i Asia i årsskifte 2017/2018.

Følg med hvis dere trenger reisetips i de kalde månedene fremover.  

Vi skrives – Malin

Som nevnt i innlegget i går så hadde vi vår første reise kort tid etter vi ble kjent, og grunnen til dette var fordi Adam hadde ganske mange planer fremover på høsten og vi trengte å vite om det kunne bli noe mer eller ikke. Vi bestemte oss for å reise 10 dager bort til Makry Gialos på Kreta, og allerede to uker etter turen  ble bestilt satte vi oss i bilen fra Odda, kjørte over fjellet og satte oss på flyet. Jeg lar egentlig bildene tale litt for seg selv jeg.

Makry Gialos var alt vi kunne drømme om akkurat da, varmt rolig, flotte mennesker, god mat og ikke minst mange fine opplevelser. Vi koste oss helt fra start til slutt. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi gjorde alt vi hadde lyst til, vi bada, sola oss, kjørte vannscooter, var på roadtrip, gikk rolige turer langs stranden, spiste på flere gode restauranter og alt mulig annet vi hadde lyst å gjøre. Her kommer filmen fra turen. 

Si gjerne hva dere synes om videoen. 

Vi skrives – Malin

Det var i Mai 2016 det hele startet. Jeg satt å bladde gjennom Instagram for sikkert femte gang den formiddagen, jeg tar ikke igjen hvilken dag det var, men jeg kan huske at vi faktisk hadde fint vær. Telefonen plinga plutselig og jeg hadde fått nye likes på ett par av bildene mine, hyggelig tenkte jeg og trykka inn på profilen som hadde likt bildene mine. 

Adam stod det øverst i profilen hans med noe tekst under, jeg bladde ned gjennom bildene hans og tenkte at dette  var en som var rundt på reis. Faktisk så trodde jeg han var fra Australia, fordi han skrev engelsk og de fleste av bildene var fra akkurat der, men det var ett bilde som fanget oppmerksomheten min. 

Jeg trykket inn på bildet, det var liksom noe kjent, de veiene har jeg kjørt flere ganger før. Det var Haukelifjell og det stod øverst over bildet også, men hvor på Haukeli var det, jeg kommenterte bilde på engelsk selvfølgelig, fordi han var jo fra Australia, ikke sant? 

Her ser dere det første vi noen gang skrev til hverandre og det var her det hele startet, og det sluttet jammen meg ikke der, jeg lurer meg på om det allerede var dagen etter vi planla at vi skulle møtes. Slik ble det, jeg satte meg i bilen og kjørte den lange turen inn til Odda, jeg hadde aldri vert der tidligere og det tok meg hele to timer, TO timer å kjøre inn for en liten date. Det var i det minste en fin kjøretur da, heldigvis.

Det ene førte til det andre og dagene og helgene gikk til å snakke og møtes etter jobb enten jeg til Odda eller han til Haugesund. Den sommeren valgte vi også å reise på en ferie sammen for å se hvor det kunne bringe oss. Adam er jo egentlig fra Sverige så vi måtte finne ut hva dette kunne bli for han var kun i Norge for å jobbe ett par mnd før han skulle ut på reis til OL for å jobbe som frivillig lege der, for så å reise videre rundt.

 Den første reisen vår kommer her på bloggen i morgen. 

Følg med da vell. 

Dette er det første bilde av oss sammen i Odda. 

Vi skrives – Malin