Det er så viktig å tenke over at jenter/kvinner/damer, hva nå enn du velger å kalle oss er veldig sårbare gjennom graviditeten. Hele oss er i forandring, både utenpå og inni. Man er eller iallefall jeg er veldig usikker på hvordan jeg ser ut og på hva man skal gå igjennom. Man kjenner seg selv rett og slett ikke igjen, jeg snakker for meg selv når jeg sier dette, men som førstegangsfødende gjør det meg iallefall ekstra usikker. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

1: Åh, så stor du har blitt. Ikke så forferdelig kult å høre når du allerede føler deg feit eller eventuelt bare er halvveis i svangerskaper. Dette fikk jeg senest høre i går når jeg var å handlet, det trengs virkelig ikke altså. Jeg har fortsatt over 100 dager igjen. 

2: Var det planlagt?  Er det virkelig så viktig å vite, spesielt om du ikke kjenner meg særlig godt. 

3: Har du lagt på deg, hvor mye? Ja det har jeg, og ja jeg hater det. Nei alt legger seg virkelig ikke på magen, iallefall ikke hos meg. 

4: Å være gravid er ingen sykdom? eller ta deg sammen du er ikke den første eller siste som er gravid. Hjelpes, denne eller disse har jeg heldigvis ikke opplevd selv, men det er virkelig noe man ikke bør si. ALLE har forskjellige graviditeter, og det kan skille på hver enkelt graviditet hos den gravide også. Jeg er en av de uheldige som kastet opp i flere uker i strekk og var helt utslitt av det, etter det har jeg slitt veldig med svimmelhet og besvimelse som gav seg etter hvert før det så klart ble byttet ut med bekkenplager. Når du såvidt kan ta klærne ut av vaskemaskinen å henge de opp eller rydde ut av oppvaskmaskinen uten å måtte legge deg ned i to timer etter på så føler du deg ikke særlig høy i hatten. 

5: Sover du dårlig om nettene eller? Det må du iallefall bare venne deg til. Eller å du er så heldig som får sove så lenge som du vil. Nehei, du tuller vell  nå, jeg vet jo at ting endrer seg når det kommer en liten, men en trenger da virkelig ikke være så negativ til det. 

6: Er det gutt eller jente? åh, var det det du ønsket? Jeg synes det er veldig koselig å blir spurt om hvilket kjønn det er, men når jeg sier hvilket kjønn det blir å får oppfølgingsspørsmål om at vi er fornøyde med det eller om det var det vi ønsket.  Det synes jeg det er rart, selvfølgelig er jeg superfornøyd, det hadde jeg vert uansett. Nå er dette vell og merke vårt første barn, og vi hadde små ønsker om en liten gutt, og når det da ble det var det ekstra stas. Men jeg kan tenke meg de som har fått eventuelt to jenter eller to gutter eller flere av samme kjønn blir satt ut når de får spørsmål som det. Tror rett og slett de aller fleste er glade for friske barn uansett kjønn.

7: Ja du får nyte å gjøre som du vil nå, for bare vent. Herlighet alle vet at livet endres når det kommer en liten til verden, men jeg tenker også at det er opp til hver enkelt hvor mye en vil at livet skal forandre seg. Det er vell kanskje best om alle kan oppleve selv å bli foreldre og ikke bli matet med kommentarer om bare vent for da kan du ikke gjøre sånn og sånn, det er gjerne bedre å dele de positive tingene mer enn de negative, for alles del.

8: Ei jeg vet om eller kjenner mistet i uke ditt og datt. Jeg var veldig usikker i starten og er det på mange områder enda, jeg hadde i tillegg endel komplikasjoner. Jeg er glad det var veldig lite av dette jeg fikk høre om da, jeg hadde nok med å selv være redd og usikker og er så glad jeg hadde gode venninner rundt meg som heller var så positive som mulig!

9: Har du ikke født enda? Tror jeg hadde følt meg veldig veldig sliten fra før av hvis det var jeg som gikk på overtid, man trenger nok helt sikkert ikke påminnelser om det hele tiden. Jeg tror de fleste får vite om når barnet blir født den dag i dag.

10: Friste den som er gravid: NEI, ikke greit, jeg savner så mye av det jeg kunne spise før. Spekemat og vin er to av de jeg savner mest. Respekter det takk, ikke godt deg opp i tryne mitt. 

Vi skrives – Malin