Gravid? Jeg?

Kunne tenke meg å sove ett par timer ekstra i dag når jeg våknet, formen er veldig svingene både med rygg og svimmelhet. Tenk at alle graviditeter kan være så utrolig forskjellige. Tenk at noen går gjennom et svangerskap uten å vite at de i det hele tatt er gravide, mens andre blir sengeliggende så og si helt til de føder. Det er litt urettferdig, men for en flott premie som venter i enden uansett hvordan veien dit er.

Tenkte å fortelle om hvordan jeg oppdaget at jeg var gravid. Det hele startet i slutten på Mai i år da vi var på ferie i Spania for å feire 17.Mai sammen med Adams familie. Vi koste oss i varmen og når jeg kom hjem igjen herfra gikk nå livet som vanlig. Jeg jobba og var mye hos min daværende hest Vincent. Jeg begynte å få veldig vondt fremme nede i magen, mensenlignende smerter, men det satt også i korsryggen. Jeg  tissa mer enn vanlig, men tenkte ikke noe mer over det, før jeg ble skikkelig slakk ei natt på overnatting med jobb. Jeg bråvåkna helt svett, fant heldigvis smertestillende, og fikk etter hvert sove litt igjen. 

Dagen etter var det fredag og jeg ble bedre igjen,  jeg og ei venninne hadde en heidundrende feiring den helgs hvor det ble litt mer alkohol og litt senere enn planlagt. Søndagen var jeg veldig veldig dårlig, unormalt dårlig faktisk og det ble ikke bedre mandagen, men jeg var nå på jobb. Ble etter hvert sendt hjem derfra, og gikk hjem for å hvile.

Dagen etter sendte jeg en urinprøve med Adam på jobb. Det var ikke sene dagen når jeg fikk telefon fra han hvor jeg fikk beskjed om at det ikke var urinveisinfeksjon slik jeg hadde mistanke om, neida, jeg var gravid jeg. 

Jeg ble bedt om å komme inn for blodprøver og da ble også Hcg nivået målt som er noe som slår ut når en er gravid. Tankene i hode mitt da var egentlig ikke store, jeg gikk på autopilot og da jeg gikk derfra trodde jeg fortsatt ikke på at jeg faktisk var gravid. På veien hjem kjørte jeg derfor innom apoteket og kjøpte hele tre graviditetstester av merket clear blue om noen skulle lure. Alle viste positivt. Joda jeg var gravid.

Når Adam kom hjem fra jobb den dagen hadde han med seg en stor blomsterbukett, jeg ble så rørt og så glad på samme tid. Selv  om det ikke var helt planlagt, kunne vi ikke være mer takknemlige for at vi var så heldige å få oppleve dette. 

Vi skrives – Malin

8 kommentarer

Siste innlegg