På søndag var vi på fårikålmiddag hos mamma og pappa, vi hadde samlet oss hele gjengen jeg og Adam og min lillebror, hans samboer og deres datter.

Etter middagen ble det litt kos i sofaen før vi bestemte oss for å gå på loftet en tur, der er det alltid mye rart å finne. Jeg fant mange koselige bøker som jeg selv husker fra jeg var liten. Men det var spesielt ei bok jeg bet meg merke i. Jeg knipsa bilder og sendte de videre til mine søskenbarn.

Dette var nemlig ei bok som Frida i 2000 skreiv om meg og Ivar. Beklager dårlige bilder, men de ble tatt litt i “hu og hast” på søndag, og dette måtte vare publiseres. Dere får lese hele dette innlegget med litt humor.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her er bokanmeldelsen av forfatteren selv skrevet søndag kveld den 14.10.2018 boken har tittelen Ivar og Malin i skogen :

“Dette er en dramatisk, virkelighetsnære roman med figurer man kan dra kjensel på. Man får liksom ikke alle svarene, og man sitter igjen med en del ubesvarte spørsmål. Det jeg liker best med boken er at du ikke vet om Mammaen og Pappaen til Ivar var til stede da ulven kom eller ikke. Det er dermed opp til leseren selv å tolke. Det gjør at selv om du har lest boken ferdig, så lever den videre i tankene dine. Den stikker på den måten litt dypere sammenlignet med mange andre bøker som Sult, Idioten og Døde sjeler.

Boken har dype og abstrakte illustrasjoner med symbolikk man ikke ser med første øyekast. Den første illustrasjonen av de to menneskene viser de to barna Malin og Ivar med 4 tykke fingre. Det kan være et symbol på at de ikke er ferdig utviklet og at de er mer klumsete. Det andre bilde er en illustrasjon av Mammaen og Pappaen til Ivar. De har flere fingre fordi de er voksne og kan derfor mange flere ting enn barna. Samtidig er illustrasjonene laget slik at det ser ut som de er tegnet av ei 4 år gammel (meget begavet) jente. De søte og uskyldige illustrasjonene er med på å øke kontrasten til den mer mørke og dramatiske historien.

Forfatteren har også unnlatt å gi oss noen flere detaljer på hvordan det gikk med ulven etter at den ikke klarte å ta Ivar og Malin, eller hvorfor den ser ut som en rev. Dette utfordrer leseren til å tenke litt selv.

I første øyekast kan dette se ut som en lettlest bok, men symbolikken under er tung. Historien er gripende, men kan være litt for skremmende for sarte sjeler. Alt i alt en meget god bok som passer for den erfarne leser!”

Her kan dere lese den utrolige givende og spennende boken:

Vi skrives – Malin